Økt konkurranse med rødrev presser fjellreven opp i de mest næringsfattige områdene i høy-fjellet. Rødreven overtar hi i de mer næringsrike områdene ned mot skoggrensa. Klimaendringer bidrar til dette, men mye tyder altså også på at vi mennesker på ulike måter bidrar til å trekke rødreven lenger inn mot fjellrevens leveområder.

Fjellrevens fortrinn er at den klarer seg med lite mat. Når vi øker tilgangen på mat blir det plass til rødreven i fjellet også. “Jegere, fiskere og folk fleste må ta hånd om alt rødreven liker, når vi ferdes opp mot fjellrevens leveområder. Slakteavfall og fiskeslo bør graves ned, man bør ikke kaste matavfall utenfor hytta og heller ikke gi bort matpakka si.”
Det sier forsker Nina E. Eide ved NINA – og hun får støtte fra selveste Rebella Hex, som har observert det samme på sine mange turer med kosteskaftet. Både forskeren og heksa ber derfor alle lærere og voksne fortelle barna i Nord-Trøndelag om hvordan vi alle kan hjelpe til med å redde fjellreven.



Fjellreven – som du faktisk også kan se i Namsskogan Familiepark – har forekommet spredt i flere fjellområder. I Sør-Norge har flere delbestander dødd ut. Men i Børgefjell Nasjo-nalpark – der Rebella bor – har bestanden av fjellrev klart seg relativt godt, sammenliknet med andre områder.
Børgefjell var Norges andre nasjonalpark, ved opprettelsen i 1963. Lierne og Blåfjella-Skjæker-fjella fikk status som nasjonalparker først i 2004. Det er påvist yngleplasser for fjellrev også i disse nye nasjonalparkene, som sammen med Børgefjell danner et belte av store, sammenheng-ende naturområder med eventyrlig villmark.Forsker Nina E. Eide forteller at det opprinnelig var pelsjakt som reduserte den skandinaviske fjellrev bestanden sterkt ved begynnelsen av 1900-tallet. Siden fortsatte nedgangen, til tross for at arten ble fredet så tidlig som i 1930.
Årsakene er mange og sammensatte:

“Menneskelig påvirkning i og på landskap, økt konkurranse med rødrev samt at rømt farmrev har blandet seg med fjellrev. En annen og viktig årsak er redusert tilgang på mus og særlig lemen. De typiske svingningene i smågnagersyklusene har uteblitt i flere fjellområder de siste årene. Endringene kan ha sammenheng med varmere klima. Det påvirker trolig både antall fjellrev som blir født og overlevelsen til både valper og voksne. Forskning i Sverige viser at foring – bl.a. med foringsautomater – kan gi økt overlevelse og dermed bedre vilkår for yngling”, sier Eide, og legger til at foring av fjellrev nå forsøkes flere steder i Norge også.

Bestanden av fjellrev i Norge er nå så liten at arten neppe kan overleve på lang sikt uten spesielle tiltak. Forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har lyktes med å få fjellreven til å yngle i fangenskap. Det skjer i kunstige hi på en avlsstasjon på Seterfjellet, nært Oppdal. Tanken er å styrke eksisterende bestander og å reetablere nye bestander i de gamle leveområdene. Fra 2006 er det satt ut mange fjellrevvalper på Finse, Dovrefjell, Sylane og Junkeren. Prosjektet startet med å fange inn fjellrev og avlsstasjonen representerer alle delbestandene i Norge og Sverige, med bl.a. fjellrev fra Børgefjell.

“Fjellreven i Børgefjell Nasjonalpark har med andre ord en viktig rolle i prosessen med å redde arten fra utryddelse”, sier forsker Nina E. Eide og Rebella Hex.